Wittgensteinarkivet har siden starten i 1990 år transkribert og kodet Wittgensteins Nachlass med sikte på å publisere en fullstendig utgave i elektronisk form. I mai 1998 ble det første av fire bind av denne utgaven publisert. Det inneholder ca. 4000 sider av Wittgensteins Nachlass, både i transkripsjon og som digitaliserte faksimiler. En nettverks- og en Text-only-versjon av dette bindet ble publisert i november. Andre bind ble sendt til Oxford University Press like før årsskiftet.
Utgaven av Wittgensteins Nachlass er et viktig tilskudd til studiet av vårt århundres filosofi. Den er også det første verk av en slik størrelse som helt fra starten av er planlagt og utviklet bare på digital basis.
Forøvrig har transkripsjon, korrekturlesing og tilrettelegging av Wittgensteins tekster som vanlig vært en av arkivets grunnaktiviteter og styrt all annen virksomhet.
Wittgensteinarkivet er et forskningsprosjekt ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen. Prosjektet har sitt eget budsjett og sitt eget styre. Prosjektets ansatte har stemmerett ved Filosofisk institutt. Det historisk-filosofiske fakultetet har budsjettansvar for prosjektet.
Prosjektets formål er å produsere en maskinleselig versjon av Ludwig Wittgensteins Nachlass som vil bli publisert i samarbeid med Wittgenstein Trustees og Oxford University Press. Målet er å gjøre det samlede Nachlass tilgjengelig på CD-ROM. Utgaven vil omfatte transkriberte, søkbare tekster og faksimiler av manuskriptene lenket til tekstene.
Prosjektet driver en utstrakt utadrettet virksomhet. Utenlandske gjesteforskere ved Wittgensteinarkivet bidrar med forskning, forelesninger og veiledning i betydelig omfang. Forøvrig deltar prosjektet i konferanser og andre faglige arrangement.
Medlemmer i Wittgensteinarkivets styre er kontorsjef Hilde H. Bretvin, professor Kjell S. Johannessen, førstekonsulent Peter Cripps, amanuensis Eilert Jan Lohne og professor Orm Øverland. Styrets leder er professor Orm Øverland, og nesteleder er professor Kjell S. Johannessen. Prof. Orm Øverland hadde forskningsfri til august 1998, og prof. Kjell S. Johannessen fungerte da som styrets leder. Det ble avholdt fem styremøter i perioden - 27.03., 25.06., 25.08, 27.10. og 15.12.
Claus Huitfeldt ble innvilget permisjon fra stillingen som daglig leder fra 10. juni 1997 og forskningstermin til utløpet av 1998. I samme periode vikarierte Franz Hespe som daglig leder ved Wittgensteinarkivet.
I perioden 01.01.-31.12.98 har 9 personer vært ansatt:
Dette utgjør totalt 86 månedsverk eller 7,2 årsverk, mot planlagt 6,8 årsverk. Av forskningsdelen av de vitenskapelige stillingene ble det tatt ut ca 1,8 årsverk, slik at ca 5,4 (mot planlagt 5,05) årsverk utgjorde rent prosjektarbeid, som fordelte seg som følger: 0,1 årsverk til intern kompetanseoppbygging, 0,2 årsverk til formidling og annen utadrettet virksomhet, 0,7 årsverk til administrasjon og 4,5 årsverk til tekstarbeid (hvorav 1.8 årsverk til transkripsjon, 1,6 årsverk til korrekturlesing og 1,1 årsverk til annet tekstarbeid).
I 1998 har følgende sivilarbeidere tjenestegjort ved Wittgensteinarkivet: Eirik Vassenden (50%) t.o.m. 13. februar, Yngve Simmenes t.o.m. 22 august, Øystein Hide f.o.m. 25. september.
Arbeidet med tilrettelegging av tekst er hovedaktivitet ved prosjektet. I 1998 ble det transkribert omtrent 4.500 sider og korrekturlest 5.500 sider. Dette er et betydelig bedre resultat enn fremdriftsplanen, som forutsatte at 3.000 sider skulle transkriberes og 5.500 sider korrekturleses.
Omtrent en fjerdedel av hele tekstarbeidet med Wittgensteins Nachlass er utført i 1998, og større tekstmengder er tilrettelagt i 1998 enn i noe tidligere år. Ved utgangen av 1998 hadde prosjektet dermed transkribert drøyt 19.500 sider, hvorav 14.500 sider var ferdigstilt. For 1999 gjenstår dermed 500 sider å transkribere, og 5500 sider å korrekturlese.
Professor Laurence Goldstein fra Hong Kong University arbeidet under sitt opphold ved Wittgensteinarkivet 22.07.-04.08 med korrektur og tilrettelegging av matematisk-logisk notasjon.
Det ble også gjort en god del arbeid med forberedelse av transkripsjoner til publikasjon, særlig med retting av matematisk og logisk notasjon, tilrettelegging av grafikk og konvertering av transkripsjoner til publiseringsformat.
Utgivelse av de digitaliserte faksimilene er et samarbeid
mellom HIT-senteret, Wittgensteinarkivet og Oxford University Press,
der Wittgensteinarkivet er ansvarlig for de redaksjonelle prinsippene, HIT-
senteret for redigeringen og tilpasningen av faksimilene og OUP forestår fotograferingen av manuskriptene. Til bind II har Wittgensteinarkivet også tilrettelagt ca 1.600 av de 3.600 digitale bildene.
Alois Pichler har vært involvert i arbeidet med utvikling av registreringsstandard og prøvetranskripsjoner for den nye tekstkritiske Ibsen-utgaven.
I løpet av 1998 har Trustees som vanlig blitt holdt informert om Wittgensteinarkivets aktiviteter. Trustees hadde et møte i Cambridge 29. mai, og det ble sendt en kort prosjektrapport til hver av Trustees på forhånd.
Det ble holdt tre møter mellom Wittgensteinarkivet og Oxford University Press: 14.-15. januar og 4.-5. juni i Oxford, og 19.-20. november i Bergen.
Brennerarkivet har i 1998 fotografert det såkalte Koder-materialet, omtrent 500 sider av Wittgensteins Nachlass som eies av familien Koder, og som vil bli inkludert i den elektroniske utgaven av Nachlass.
Brennerarkivet arbeider blant annet med en elektronisk utgave av Wittgensteins korrespondanse. Wittgensteinarkivet og Brennerarkivet diskuterer mulighetene for en elektronisk historisk-kritisk utgave som en videreføring av begge utgavene.
Det ble i 1998 opprettet en samarbeidsavtale med The University of Hertfordshire. Michael Biggs har utviklet en klassifikasjon av Wittgensteins illustrasjoner, som skal settes inn i våre transkripsjoner og publiseres i bind fire av vår utgave.
En del av Wittgensteins manuskripter eies av Nasjonalbiblioteket i Wien. Forhandlinger med Nasjonalbiblioteket om inkludering av disse manuskriptene i den elektroniske utgaven ble sluttført i 1998 med tilfredsstillende resultat.
I 1998 fikk C. Michael Sperberg-McQueen innvilget gjesteforskeropphold ved Wittgensteinarkivet og har sammen med Claus Huitfeldt arbeidet med temaet: Markup Languages and Document Grammars. Sperberg-McQueen har vært hovedredaktør for Text Encoding Initiative siden starten i 1987.
I 1998 har Wittgensteinarkivet hatt 11 utenlandske gjesteforskere og studenter med opphold på tilsammen 80 uker:
Som vanlig har samtlige medarbeidere gitt såvel faglig veiledning som teknisk og praktisk hjelp til Wittgensteinarkivets gjesteforskere og studenter.
Såvel Huitfeldts som Pichlers forskningsarbeid er nært knyttet til Wittgensteinarkivets virksomhet. Claus Huitfeldt har hatt forskningstermin i 1998.
Prosjektets tre forskerstillinger (Hespe, Krüger, Requate) har ikke avsatt tid til egeninitiert forskning.
Wittgensteinarkivet fikk i 1998 støtte fra HF-fakultetet og Det akademiske kollegium på tilsammen kr. 2.079 mill. I tillegg ble det overført drøyt kr. 220.000 fra 1997. Det er vedtatt å overføre noe midler til 1999 dekning av Simmenes' stilling. Regnskap for 1998 er ennå ikke sluttført, men det forventes nå at en kan overføre mer en planlagt.
Bergen, 01.02.99
Orm Øverland Franz Hespe
Prosjektstyrets leder Daglig leder 1998